Tilbake til hjelp · For lærere og skoler

Les fra bilde — veiledning for lærere

Eleven tar bilde av et skriv, laster opp en PDF eller Word-fil, eller limer inn tekst — og får den lest opp med ordmarkering, forenklet, oversatt til morsmålet og med ordforklaring ved trykk. Det er funksjonen for alt papiret eleven møter utenfor Språki.

Dette er den eneste funksjonen der eleven bestemmer teksten selv. Alt annet i Språki er innhold vi har laget; her kommer teksten fra elevens eget liv — brevet fra NAV, ukeplanen fra skolen, innkallingen til legen, en side i læreboka.

Slik virker det

Funksjonen ligger på /scan og heter Les fra bilde i menyen. Eleven henter inn tekst på én av fire måter: Ta bilde med kameraet, Velg bilde fra enheten, Last opp fil (PDF, Word `.docx`, eller `.txt`/`.md`/`.csv`), eller Skriv tekst ved å lime inn. Alle fire går rett til lesingen — ved fil henter Språki ut teksten og rydder bort sidetall, topptekst og annet som ikke hører til underveis.

Teksten kommer opp i tre kort. Originalteksten leses opp med ord-for-ord-markering, i den hastigheten eleven valgte på forhånd (veldig sakte, sakte, normal, rask). Forenklet skriver den om til enklere norsk når eleven trykker Forenkle. Oversettelsen til elevens morsmål kan også leses opp. I alle tre kan eleven trykke på et ord for å få det forklart, og hvert kort har Kopier og Last ned lyd. Lesingene lagres under Lagrede og kan deles med en lenke — den som åpner lenken får sin egen kopi.

Det eneste Språki spør om, er hvilke sider — og bare når en PDF er lengre enn fem sider. Da ville de første sidene som regel vært forside og innholdsfortegnelse, så eleven velger selv.

Hvem det passer for

Alle nivåer, men på hver sin måte. På A1 og A2 er poenget avlastning: eleven møter et skriv hen ikke forstår, og får det lest, forenklet og oversatt. På B1 og B2 blir det heller et arbeidsverktøy for autentiske tekster — eleven jobber med originalen og bruker forenklingen som kontroll.

Funksjonen forutsetter at eleven kjenner igjen norske bokstaver. Den leser også én ting, ikke en hel bok: opplesning av lange dokumenter tar lang tid å lage og fyller opp med lydfiler ingen hører på. Grensene er 20 MB per fil, fem PDF-sider og 4 000 tegn per lesing — rundt to A4-sider. Er teksten lengre, leser Språki begynnelsen og sier fra hvor mye som ble med.

Forslag til hvordan man kan jobbe med Les fra bilde

  1. Be elevene ta med et skriv hjemmefra de ikke har forstått. Les det sammen: først original, så forenklet, så oversettelsen. Snakk om hva som forsvant i forenklingen.
  2. Bruk det på ukeplanen fra skolen. Elevene laster opp PDF-en, og dere går gjennom hva som faktisk står der.
  3. La elevene lese originalteksten høyt selv først, og bruke opplesningen på veldig sakte som fasit på uttale etterpå.
  4. Sammenlign to hastigheter på samme tekst. Elever undervurderer ofte hvor mye langsom opplesning hjelper.
  5. Be elevene laste ned lyden av en tekst de skal lære, og høre på den på vei hjem.
  6. Sammenlign en opplastet PDF med papiret den kom fra, og snakk om hva som er tekst og hva som er «sidepynt».

Godt å vite

  • Elevene laster opp sine egne dokumenter. Det kan være brev med personopplysninger. Teksten sendes til KI-tjenesten som leser og oversetter den, som alt annet innhold i Språki — se personvernerklæringen og underdatabehandlere. Snakk med klassen om at helseopplysninger og fødselsnummer ikke bør lastes opp.
  • Opprydningen kan ta feil. Den er laget for å kopiere, ikke skrive om, men på et brev fra det offentlige er det de eksakte ordene som gjelder — sjekk mot papiret når det betyr noe.
  • En skannet PDF har ingen tekst å hente ut. Da leser Språki sidene som bilder i stedet. Går heller ikke det, får eleven beskjed om å ta bilde av siden — den veien virker alltid.
  • Les fra bilde regnes som læringstid, i motsetning til verktøyene under Verktøy.
  • Lydfilene er store — omtrent 3 MB per minutt opplesning. Verdt å nevne før elever på mobildata laster ned.
  • Oversettelsen følger elevens morsmål i innstillingene. Har eleven ikke satt morsmål, kommer det ingen oversettelse. Det er ofte forklaringen når en elev sier at «det mangler noe».

Se også

Var dette til hjelp?

Mer om For lærere og skoler

Fant du ikke svaret?

Skriv til oss, så hjelper vi deg.