Progresjon og Dagbok — veiledning for lærere

Eleven finner siden som Min læring på Progresjon, med undertittelen «Slik har du jobbet med språket». Du ser den samme siden for hver elev i gruppa di: trykk på eleven under Medlemmer i Grupper, eller søk opp eleven i Elever i lærerportalen. Der finner du også elever som ikke er i gruppene dine — se Elever — veiledning for lærere. Eleven vet om det — nederst på siden står det at lærerne på skolen kan se oversikten.

Slik virker det

• Øverst står tre tall: dager på rad med rekorden under, tid denne uka sammenlignet med samme tid forrige uke, og aktive dager i måneden.
• Rytme viser de siste 16 ukene med én rute per dag, farget etter antall minutter. Ved siden av står tre korte fakta: hvilke ukedager eleven oftest øver, hvor mange av ukene som hadde aktivitet, og hvilken uke som var best. Trykker du på en dag, hopper siden til den dagen i dagboka.
• Dagbok er hovedbolken, uke for uke og dag for dag. Hver dag viser total tid og fordelingen på Lese, Lytte, Snakke, Skrive, Øve og Arbeidsnorsk. Under står hver ting eleven gjorde, for eksempel en tekst med «Fullført · 80 % riktig», en lyttehistorie med «6 av 8 riktige», en ordliste med antall ord og prosent riktig, en samtale med antall replikker, eller ordene eleven slo opp. Dager uten aktivitet slås sammen til én linje. Knappene over dagboka viser bare én ferdighet om gangen, og Vis eldre dager henter tidligere uker.
• Til høyre står et kort med tiden og fordelingen per ferdighet. Velg Uke, Måned eller Totalt, og bla bakover med pilene, så langt tilbake som eleven har vært aktiv. En uke eller måned sammenlignes med perioden før: den som pågår med samme tid forrige gang, en tidligere med hele perioden før. For en måned og for Totalt står det også hva eleven har gjort: tekster lest, lyttehistorier, samtaler, uttaleforsøk, tekster levert, bøker lest ut og ord øvd. Fra 12. oktober 2026 viser kortet også Når ble arbeidet gjort?: hvor mye av tiden som ble brukt i skoletiden (mandag–fredag kl. 08–14) og hvor mye utenom skoletiden. Så lenge eleven ikke har øvd noe denne uka, åpner kortet på forrige uke. Under kortet står Styrker og utfordringer og Ord, og på elevens egen side kommer Skriving i tillegg.

Ord deler ordene eleven har øvd på i tre trinn etter styrke: Ny (under 30), På vei (30–79) og Sikker (80 eller mer). Du ser også hvor mange ord som er øvd denne uka, og hvor mange prosent som var riktige. Kortet viser dessuten hvor mange ord eleven kjenner igjen (riktig når hen velger mellom alternativer) og hvor mange hen skriver riktig selv, de siste 90 dagene — forskjellen er ofte stor, og nyttig å snakke om. Ord som glipper er ord eleven har hatt riktig, men bommet på igjen minst en uke senere. Linja om vanskeligste ordtype sammenligner øvde ord etter ordklasse og kjønn, for eksempel «Et-ord er vanskeligst». Vanligste feil i skrevne svar viser hvilken type feil eleven oftest gjør når hen skriver i Øving — i diktat og når hen oversetter til norsk: kjønn (en/ei/et), bøyning, stavemåte, enkel og dobbel konsonant, æ/ø/å, ordstilling, feil ord eller ord som mangler. Linja kommer når det finnes minst fem svar med feil. Under ligger Vanskelige akkurat nå: ord eleven har øvd flere ganger og fortsatt bommer på.

Styrker og utfordringer

Kortet viser hvordan elevens svar går i lesing, lytting, uttale, ord og grammatikk. Det bygger på oppgaver med riktig svar: Historier, Lyttehistorier, Språki-prat, Bøker, Øving, quizen i Arbeidsnorsk og skriveøvelsene i veilederen. Uttale bygger på setningene eleven leser høyt i Uttale og som blir målt ord for ord. For hver ferdighet står det hvor mange prosent som var riktige — for uttale gjennomsnittet av målingene — og hvor mange svar det bygger på.

• Nivåstigen A0–B2 viser hvordan det går på oppgaver til tekster på hvert nivå. Gull betyr at det går godt (80 % riktig eller mer), lys gull at det går middels, og en ramme at det fortsatt er krevende (under 65 %). En strek betyr for få svar på det nivået.
• Går bra og Øv på peker ut ett område hver, for eksempel «Øv på: å få med detaljer · 4 av 9».
• En liten merkelapp viser om det har gått bedre eller svakere den siste måneden enn måneden før.
• Har eleven færre enn omtrent åtte svar i en ferdighet, står det bare at det er for få svar. Kortet trekker ingen konklusjon før det finnes grunnlag.

Når eleven klarer tekstene på nivået sitt godt, står det for eksempel «Amal klarer A2-tekster godt — 88 % riktig av 58 svar». Endre nivå åpner nivåvalget øverst på siden. Nivået endres ikke av seg selv: eleven får et tilsvarende forslag på sin egen side og må bekrefte det selv.

Skriving har sitt eget kort, Skriveutvikling. Uttaleutvikling viser hvilke ord og lyder som går igjen; her står bare hvordan uttalen går samlet.

Det du ser i tillegg som lærer

Elevsiden har et lærerlag som eleven ikke har:

• Nivå, morsmål og oversettelse står øverst. Endringer lagres med en gang, og det er de samme innstillingene eleven har på Min side. Oversettelse vises bare når morsmålet ikke er norsk.
• Skriveutvikling ligger som et lukket kort under tallene øverst. Det viser mønstre fra elevens innleverte tekster over tid: hva eleven får til, og hva du bør følge opp. Klikk på kortet for å åpne det. Mer i Skriveutvikling — veiledning for lærere.
• Tekster viser det eleven har delt med gruppa. Venter på deg betyr et svar på en skriveoppgave du ikke har kommentert ennå, og Les åpner innleveringen der du gir tilbakemelding. En tekst eleven har skrevet på egen hånd og delt, leser du rett i kortet. På mobil ligger kortet Ny tekst å lese helt øverst når noe venter på deg.

Åpner du en elev som ikke er i noen av gruppene dine, kan du bare lese. I stedet for innstillingene står et kort som sier at eleven er utenfor gruppene dine, med nivå, morsmål og grupper. Tekster viser da alt eleven har levert eller delt med lærere, og du leser dem rett i kortet. Skriveutvikling og Styrker og utfordringer vises ikke der.

Under Medlemmer i gruppa ser du hele klassen:

• Klassen viser hvor mange som har vært aktive, samlet læringstid sammenlignet med perioden før, tekster å lese og klassens fordeling på ferdighetene. Øverst til høyre velger du Uke, Måned eller Totalt og blar med pilene. Søylene viser de åtte ukene eller seks månedene fram til perioden du ser på. På en mandag, og så lenge ingen i klassen har vært i gang denne uka, åpner den på forrige uke.
• Når ble arbeidet gjort? (fra 12. oktober 2026) viser klassens tid fordelt på I skoletiden (mandag–fredag kl. 08–14) og Utenom skoletiden. Trykker du på en av dem, viser elevlista tiden i det tidsrommet, med all tid under, og Mest tid sorterer på den. Slik ser du hvem som har jobbet utenom skoletiden denne uka.
• Styrker og utfordringer i klassen viser områder der flere elever sliter, for eksempel «Å finne detaljer i teksten · 2 av 3 elever», med fornavnene under. Et område kommer med når minst to elever — og minst en firedel av dem som har nok svar der — har under 65 % riktig. En elev teller med i et område etter minst fem svar der. Knappen under åpner delingsvinduet for tekster, lyttehistorier eller ordlister, satt til nivået de fleste i klassen står på. Kortet viser også den vanligste feiltypen i skrevne svar og hva som går bra for klassen. Det ser på de siste 90 dagene.
• Følg opp samler elever med et mildt merke: «Ikke aktiv ennå», «Ikke aktiv på 10 dager», «Ny tekst å lese» eller «Ny i gruppa». Den gjelder alltid nå, uansett hvilken periode du ser på.
• Elevene er sortert på navn. Hver elev har sist aktiv, en linje om perioden, søyler dag for dag og tiden i perioden. I en uke er søylene de 14 dagene fram til ukas slutt, og i en måned én søyle per dag. Du kan også sortere på Sist aktiv eller Mest tid.

Læringstid og verktøytid

Hver funksjon er merket som læring eller verktøy, og det avgjør hvor tiden havner.

Læringstiden fordeles på seks ferdigheter:

• Lese: Historier, Bøker og Les fra bilde
• Lytte: Lyttehistorier og Språki-prat
• Snakke: Samtale, Uttale og Spør Språki
• Skrive
• Øve: Øving, Bildeordbok, Ordlister, Ordbok og Mini-app
• Arbeidsnorsk

Bare denne tiden går inn i dagssummen og i dager på rad.

Verktøyene — Oversette, Jobbsøknad, Lag bilder og Verktøy — telles for seg. På Min læring står de i én stille linje, for eksempel «Verktøy i september: 34 min — teller ikke som læringstid». Ordboka ligger derimot på læringssiden, fordi å slå opp et ord er å lese en forklaring og høre uttalen.

Hvem det passer for

Siden er laget for eleven først. Den svarer på «har jeg holdt det gående, og hva har jeg brukt tiden på?», og er et godt utgangspunkt for en samtale om arbeidsvaner. Den skal være støtte, ikke overvåking. Derfor viser den aldri klokkeslett — bare om tiden ble brukt i skoletiden eller utenom, nok til å snakke om arbeid hjemme — og den sammenligner bare eleven med seg selv. Elevene rangeres aldri mot hverandre.

Tid er innsats, ikke ferdighet, og en elev kan sitte lenge i en tekst uten å forstå den. Styrker og utfordringer kommer nærmere, men sier bare hvordan eleven har svart på oppgavene hen har valgt å gjøre. En stille uke er heller ikke bevis på at ingenting skjer, for eleven kan ha jobbet på papir eller i klasserommet. Bruk tallene til å stille spørsmål, ikke til å konkludere.

Forslag til hvordan man kan jobbe med progresjon

1. La eleven sette sitt eget mål. Ti minutter om dagen, eller fire aktive dager i uka — rytmen viser om det holdes.
2. Bruk fordelingen som samtalestarter. Er all tiden i Øve og ingenting i Snakke, er det noe konkret å ta opp. Det er et valg eleven kan justere.
3. Start med Følg opp. «Ikke aktiv på 10 dager» er det raskeste signalet. Ta kontakt tidlig; grunnen er som regel praktisk.
4. La elevene lese dagboka selv. Bruk to minutter av timen: Hva gjorde du i uka som var, og hva vil du gjøre neste uke?
5. Bruk Styrker og utfordringer som utgangspunkt. Start med det som går bra, og velg ett Øv på-område sammen med eleven. Er neste nivå i lesing det som står for tur, kan dere prøve en tekst sammen i timen. Sliter flere i klassen med det samme, kan du dele en tekst eller en ordliste med hele gruppa rett fra klassekortet.
6. Bruk Vanskelige akkurat nå konkret. Eleven kan trykke Øv på svake ord og øve nettopp de ordene i Øving i stedet for å repetere alt.
7. Sammenlign eleven med seg selv. Uke mot uke sier noe, men elev mot elev sier lite, fordi utgangspunktene er ulike. Med Måned og pilene ser dere fort om september var jevnere enn august.
8. Følg opp leksene med Utenom skoletiden. Har du gitt en lekse, viser Utenom skoletiden i klassen hvem som har jobbet etter skoletid den uka. Ta det som et spørsmål til eleven, ikke som en kontroll.

Godt å vite

• Tiden er aktiv tid, ikke klokketid. Telleren stopper når fanen er skjult, og etter 30 sekunder uten tastetrykk, museflytt eller berøring. I Skrive, Historier og Bøker venter den ett minutt, i Lyttehistorier halvannet. Mens Språki spiller lyd i Lyttehistorier, Språki-prat, Historier eller Bøker, teller tiden også uten at eleven rører skjermen, så lenge siden er synlig. En samtale i Samtale teller hele tiden den er åpen, også pausene. Har eleven Språki åpent i to timer og jobber i tjue minutter, blir det tjue minutter.
• Dagboka viser dager, ikke klokkeslett. Den forteller hva eleven gjorde hvilken dag, ikke når på dagen.
• Skoletid og utenom bygger på målt tid. Fra 5. oktober 2026 lagrer Språki når læringstiden brukes, i korte biter. Tid fra før det, eller fra eldre versjoner av appen, står som tid uten klokkeslett og er bare med i All tid. Skoletiden er alltid mandag–fredag kl. 08–14, også i ferier og på fridager, og helger regnes som utenom. «Utenom skoletiden» betyr ikke nødvendigvis hjemmearbeid, og tallene sier aldri hvor eleven var.
• Noen minutter er dagens total. For Bøker, Ordbok, Arbeidsnorsk og Uttale lagres ikke tid per bok eller ord. Minuttene ved dem er derfor det eleven brukte på den funksjonen den dagen. Språki-prat viser minuttene på hver episode når lyttetiden for den dagen er kjent; ellers står dagens Språki-prat-tid samlet. Står det Annen tid, er det minutter som ikke hører til noe bestemt på lista, for eksempel tiden eleven brukte på oppgavene til en episode.
• Private tekster forblir private. En tekst eleven ikke har delt med gruppa, ser du bare som skrivetid den dagen, uten tittel. I tallene for en måned eller totalt teller Tekster levert bare det eleven har delt med gruppa di. I Skriveutvikling teller den med i prikkene og tallene, men du ser aldri tittelen eller setningene.
• Bøker lest ut dateres etter siste gang boka ble åpnet. Språki lagrer ikke hvilken dag eleven leste den siste siden, så en bok som ble åpnet igjen senere, havner i den måneden.
• Vanskelige ord kommer fra Øving. Et ord havner der etter minst fire repetisjoner, minst to feil og under 70 prosent riktig. Bom i et bildeordbok-spill lagres ikke per ord, så listen gjelder øvingen.
• Styrker og utfordringer er ikke en nivåtest. Kortet ser på det siste halvåret. Svar fra Lyttehistorier og Øving telles fra 29. september 2026, quizen i Arbeidsnorsk og Uttale fra 5. oktober 2026; svar fra Historier, Språki-prat og Bøker er med lenger tilbake.
• Feiltypene er et hjelpemiddel, ikke en fasit. Et enkelt ord i diktat vurderes av Språki selv. En setning vurderes av KI, som kan ta feil. Se på mønsteret over mange svar, ikke på én enkelt feil.
• Ord eleven slår opp, er elevens egne. På elevens egen side står ord hen har slått opp flere ganger uten å øve på dem, med en knapp som lager en øveliste av dem. Den lista ser ikke du, og den er heller ikke med i klassekortet.
• Dager på rad vises bare når rekken lever. Har eleven vært borte lenger enn siden i går, står tallet som null, så det aldri sier noe usant om denne uka.

Se også

• Hvor ser jeg hvor mye jeg har lært? — det korte svaret elevene får
• Skriveutvikling — veiledning for lærere — mønstre fra elevens tekster over tid
• Grupper — veiledning for lærere — medlemmer, tekster og strømmen
• Elever — veiledning for lærere — finn en elev, også utenfor gruppene dine
• Hvordan lager jeg en gruppe? — for å følge en klasse over tid
• Hvor mye bør jeg bruke Språki? — for elever som spør