Oversette — veiledning for lærere

Eleven har to tekstfelt ved siden av hverandre — ett på norsk og ett på sitt eget språk. Hun skriver eller snakker inn i det ene, og teksten kommer ut i det andre, lest opp.

Slik virker det

Du finner den under Oversette. Hvert felt har sin egen språkvelger, og lista rommer 56 språk. Fra start står det ene på Norsk og det andre på Engelsk; eleven bytter selv.

Med tastatur: skriv i det ene feltet og trykk OVERSETT. Oversettelsen kommer i feltet på den andre siden, og under den ligger Spill av, Kopier og Tøm. Hvert felt tar inntil 5000 tegn, og telleren viser hvor mye som er brukt.

Med stemme: hvert felt har en mikrofonknapp merket med sitt eget språk, for eksempel «Norsk: start innspilling». Eleven trykker, snakker og trykker igjen for å stoppe. Det hun sa dukker opp i hennes eget felt, oversettelsen i det andre — og den blir lest høyt av seg selv. Det er dette som gjør siden brukbar mellom to personer ved et bord: én skjerm, én knapp hver.

Loggen

Oversettelseslogg kan klappes opp nederst. Den viser hver oversettelse med klokkeslett og et merke for Tale eller Tekst, og hver tekstboks har en kopiknapp. Kopier alt gir hele økten som ren tekst. Loggen hører til den økten som er åpen, så kopier ut det som skal tas vare på før dere forlater siden.

Hvem det passer for

Nyttigst er den i to situasjoner: når noen skal bli forstått med en gang, og når eleven vil sjekke ett ord underveis. Første samtale med en ny elev, en beskjed hjem, et skjema som skal forklares — der løser den et reelt problem, på alle nivåer.

Så det ubehagelige. En oversetter inne i en språkapp kan bli en krykke. Eleven som skriver hele innleveringen på morsmålet og limer inn den norske versjonen, har ikke skrevet norsk. Eleven som kjører hver setning i en lesetekst gjennom feltet, leser ikke — hun venter. Det er ikke et argument for å skjule verktøyet; elevene har oversettere på telefonen uansett. Det er et argument for å si tydelig hva du forventer: oversett for å komme videre, ikke for å slippe unna.

Merk også hva siden ikke gjør: den retter ikke, og den forklarer ikke. Skal eleven forstå et ord i sammenheng, er Ordbok og trykk på ord i lesetekstene bedre; skal hun ha tilbakemelding på egen norsk, er Skrive stedet.

Forslag til hvordan man kan jobbe med Oversette

1. Førstesamtalen. Sett skjermen mellom dere, velg elevens språk i det ene feltet og bruk mikrofonknappene annenhver gang. Du får svaret opplest på norsk, hun får ditt på sitt språk. Ti minutter her gir ofte mer enn en halv time med gjetting.
2. Én setning om gangen. Avtal regelen høyt i klassen: du kan oversette ett ord eller én setning, aldri hele teksten. Da blir verktøyet en støtte i lesingen, ikke en erstatning for den.
3. Baklengs oversettelse. Eleven skriver setningen sin på norsk, oversetter til morsmålet og leser resultatet. Ble det det hun mente? Egenkontroll som ikke krever deg.
4. Uttale med Spill av. Skriv en norsk setning i det norske feltet, trykk Spill av og la eleven herme etter, så mange ganger hun vil.
5. Fra logg til ordliste. Ta Kopier alt etter en samtale, plukk ut åtte–ti ord som gikk igjen, og legg dem i Ordlister. Da havner de i repetisjonen i Øving, der de fester seg.

Godt å vite

• Den erstatter ikke tolk. Under feltene står linja «KI-oversettelse – ikke en tolk. Kan inneholde feil.», og Les mer åpner resten: hos lege, i NAV, på skolen og hos politiet har eleven rett til gratis kvalifisert tolk.
• Noen språk er svakere enn andre. Velges dari, kinyarwanda, kurmanji, nepalsk, pashto, somali, sorani eller tigrinja, kommer det en linje over feltene om at oversettelsen kan bli unøyaktig. Ta den på alvor, og få tall, navn og datoer bekreftet av en person.
• Teksten lagres ikke hos Språki. Den sendes til en KI-tjeneste for å bli oversatt, og ligger ellers bare i loggen i nettleseren. Unngå likevel fødselsnummer og helseopplysninger.
• Tiden teller som verktøybruk, ikke læringstid. I elevens progresjon havner Oversette blant verktøyene. En elev med mye tid der og lite på Lese og Øving forteller deg noe verdt å ta tak i.

Se også

• Verktøyene i Språki — det korte svaret, som elevene får se
• Er alt Språki lager riktig? — hvor KI tar feil
• Sensitiv informasjon — hva elevene ikke bør skrive inn