Ordlister — veiledning for lærere

Eleven åpner en liste, ser ordene med forklaring på sitt eget nivå, og trykker Øv for å gå rett inn i spillene i Øving. Listene kan være elevens egne, eller lister du har laget og delt med klassen.

Slik virker det

På /lists ligger to samlinger: Mine lister er dine egne, Lister jeg følger er lister andre har delt. Øverst ligger kortet Mine ord, som samler alle ordene på tvers av listene og fører til /words.

Du lager en liste med Ny ordliste: fyll ut Navn, eventuelt Beskrivelse (valgfritt), og trykk Opprett liste. Listen får språket du lærer.

Inne i listen skriver du et ord i feltet Legg til et ord … og trykker Legg til. Har du en gloseliste fra før, bruker du Lim inn flere og limer inn ett ord per linje, inntil 100 om gangen.

Ord som ikke står i ordboka fra før, blir laget idet du legger dem til, med forklaring, ordklasse og eksempler. Skriver du feil, kommer forslag under Mente du:. Har ordet flere betydninger, spør Språki Hvilket ord mente du? før det legges inn.

Når du limer inn en hel gloseliste

Lim inn flere legger ikke ordene inn med én gang. Først trykker du Sjekk ordene, og da får du linjene tilbake én og én med hva Språki har funnet ut om hver av dem:

• Ord som allerede finnes i ordboka vises med forklaringen sin, så du ser at det er riktig ord.
• Har ordet flere betydninger, må du velge selv — «lue» finnes både som hodeplagg og som flamme, og det er ikke gitt hvilken av dem du mente. Disse er ikke huket av på forhånd.
• Ord som ikke finnes fra før er merket Nytt ord i ordboka, og blir laget når du legger dem til.
• Linjer som ikke er oppslagsord — hele setninger, overskrifter eller sidetall fra en bok du kopierte fra — er merket og ikke huket av.
• Skrivefeil kommer med forslag du kan trykke på for å bytte ut linjen.

Så huker du av det du vil ha, og trykker Legg til de valgte. Ingenting havner i ordboka eller i listen før du har gjort det.

Det er verdt å bruke litt tid på dette steget. Svært mange vanlige norske ord finnes i to helt ulike betydninger, og det er lett å få inn feil ord uten å oppdage det før eleven møter en forklaring som ikke gir mening. Noen å se opp for:

• Ord som er både substantiv og verb: «skje» (redskap / å hende), «tre» (plante / å tre fram), «lue» (hodeplagg / å flamme), «egg» (matvare / kant på kniv), «hylle» (møbel / å hedre), «male» (med maling / å male korn), «bolle» (bakverk / å forme deig).
• Ord som er både substantiv og adjektiv: «høy» (tørket gress / motsatt av lav), «lav» (planten / motsatt av høy), «dyr» (et dyr / som koster mye), «grunn» (bakken / ikke dyp), «kort» (spillkort / ikke langt), «streng» (på en gitar / som er hard).
• Ord der den vanlige betydningen ikke er den første: «pass» (dokumentet, ikke fjellpasset), «rett» (matretten, ikke rettigheten), «trekk» (fradraget, ikke trekken fra vinduet), «rute» (bussruta, ikke vindusruta).

Ferdige lister du kan bruke rett fra hylla

Under Se delte lister kan du filtrere på kategori. Velger du Arbeid, finner du kuraterte yrkeslister for de vanligste bransjene — helse og omsorg, bygg og anlegg, butikk og salg, barnehage, renhold, restaurant og kjøkken, transport og lager, frisør, kontor, landbruk og gartneri, verksted og industri, og fisk og sjømat.

Tre av listene er ikke knyttet til ett bestemt yrke, og passer derfor for hele klassen samtidig:

• HMS og sikkerhet på jobb — verneutstyr, farlige stoffer, brann og førstehjelp, og hvordan man melder fra om avvik. Dette er ord arbeidsgivere faktisk krever at folk kan, uansett bransje.
• Praksis, tiltak og NAV — praksisplass, arbeidstrening, veileder, saksbehandler, vedtak, klage, meldekort. Språket som avgjør om eleven kommer inn i arbeid i det hele tatt.
• Jobbsøking og arbeidsliv — CV, intervju, kontrakt, lønnsslipp, sykmelding, tillitsvalgt.

Hver liste er bygget likt: yrkestitler og steder først, så utstyr og ting, og til slutt verbene man faktisk bruker i jobben. Er eleven i praksis eller på vei ut i arbeid, er listen for det yrket ofte et bedre utgangspunkt enn glosene i læreboka. Du kan også kopiere tanken og lage din egen kortere versjon med de 15 ordene som betyr mest akkurat for din elev.

Kuraterte lister for livet utenfor jobben

Det finnes kuraterte lister i flere kategorier enn Arbeid, bygget på samme måte — rundt 45–50 ord hver, sortert fra ting og steder til verbene:

Helse

• Hos legen og på apoteket — symptomer og sykdom, timeavtale og henvisning, resept og medisin, egenandel, frikort og sykmelding
• Kroppen — hode og ansikt, armer og bein, hud og hår, indre organer

Bolig og økonomi

• Leie bolig — leiekontrakt, depositum, husleie, oppsigelse, visning, vedlikehold og dugnad
• Bank, regninger og økonomi — nettbank, faktura, forfallsdato, purring og inkasso, lån og renter, budsjett

Samfunn

• Kommunen og det offentlige — søknad, skjema og vedtak, saksbehandler og frist, legitimasjon og pass
• Samfunnskunnskap: Norge og demokratiet — valg og stemmerett, ytringsfrihet og likestilling, rettsstat, velferdsstat, integrering. Nyttig fram mot samfunnskunnskapsprøven
• Skatt og skattemelding — skattekort og trekk, fradrag, restskatt og tilbakebetaling, lønnsslipp
• UDI, opphold og statsborgerskap — oppholdstillatelse, familiegjenforening, avslag og klagefrist, botid og norskprøve

Dagligliv

• Handle mat og dagligvarer, Klær og størrelser, Buss, tog og billett, Bilen og førerkortet
• Digitalt liv og nettvett — passord, e-post, personvern, svindel
• Følelser og humør, Personlighet og utseende, Vennskap og sosialt liv, Været og årstidene

Skole

• Barn, skole og barnehage, skrevet fra foreldrenes side: foreldremøte og utviklingssamtale, ukeplan og lekser, fravær og permisjon, levering og henting

Fritid

• Friluftsliv og tur — sti og løype, telt og bål, turutstyr, sopp og bær, allemannsretten og fjellvettreglene
• Trening og idrett, Kafé og restaurantbesøk, Musikk, film og serier, Norsk natur: dyr og planter

Høytider

• 17. mai, Påske og Jul

Språk

• Bindeord og setningsadverb — fordi, dersom, selv om, derfor, likevel, imidlertid
• Preposisjoner, Uregelrette verb, Tid og tidsuttrykk, Motsetninger: adjektivpar

Temaene treffer alle uansett yrke, så listene fungerer godt som felles utgangspunkt for en hel klasse. Legg merke til at listene under Språk er av en annen sort enn resten: de hører hjemme i skriveundervisningen heller enn i gloseprøven. Ta noen få bindeord om gangen, og be elevene bruke dem i teksten de skriver samme time. Motsetninger fungerer best hvis elevene lærer parene samlet — sier de «stor», skal «liten» komme av seg selv.

Å dele en liste med klassen

Åpne listen din og trykk Del. Der er det tre veier:

• Del med lenke gir deg en lenke du kan sende i Teams, på e-post eller skrive på tavla — trykk Kopier lenke. Den som følger lenken, ser navn, antall ord og en forhåndsvisning, og trykker Legg til i mine ordlister.
• Del med gruppe legger listen i feeden til en av gruppene dine i Grupper, og medlemmene får varsel. Du må være lærer i gruppen for å velge den.
• Offentlig (søkbar) gjør listen synlig for alle under Se delte lister. Offentlige lister går til gjennomsyn og står som Venter på godkjenning inntil de er godkjent.

Elevene finner listen igjen under Lister jeg følger. De kan øve på den og se sin egen fremgang; ordene er det du som styrer.

Hvem det passer for

Ordlister fungerer fra A1 til B2, og er mest til nytte fra A2 og oppover. På A0 og A1 bør du holde listene korte og gå gjennom ordene muntlig først. Forklaringene tilpasser seg nivået elevene har valgt, men ordene gjør ikke det: det er du som avgjør hva som er passe vanskelig. Selve treningen skjer i Øving; en ordliste er samlingen, ikke oppgaven. Grammatikk og setningsproduksjon hører hjemme i Skrive og Samtale.

Forslag til hvordan man kan jobbe med Ordlister

1. Lag én liste per tema eller kapittel, og hold den på 10–20 ord.
2. Lim inn glosene fra læreboka med Lim inn flere, trykk Sjekk ordene, og gå gjennom oversikten før du legger dem til — det er her du fanger opp ord som har en annen betydning enn den du var ute etter.
3. Del lenken i starten av timen og la elevene trykke Legg til i mine ordlister mens du ser på.
4. Sorter listen på Svakest først og bruk de ti øverste ordene til en felles oppsummering neste time.
5. Be elevene lage sin egen liste over ord de møtte i en tekst, og sammenlign med din liste.
6. Se på Mestret og Øvingstid noen dager før en prøve, og bestem ut fra det hva som må repeteres.
7. Har du en klasse på vei ut i praksis, la hver elev følge yrkeslisten sin under Arbeid og ta med tre nye ord fra praksisplassen tilbake til timen.
8. Kjør HMS og sikkerhet på jobb felles før utplassering, uansett hvilke bransjer elevene skal ut i — den er den ene lista alle får bruk for.
9. Bruk Hos legen og på apoteket, Kommunen og det offentlige eller Barn, skole og barnehage i forkant av et tema, så møter elevene ordene før teksten, ikke i den.

Godt å vite

• Forklaringene følger elevens nivå. Samme liste vises med A1-forklaringer for én elev og B1-forklaringer for en annen, ut fra nivået hver av dem har valgt i innstillingene.
• Alle har en nivåliste fra før. Hver elev blir automatisk meldt på den kuraterte listen for språket og nivået sitt, og den ligger fast i Lister jeg følger.
• Listen har et språk. Under Se delte lister vises bare lister på det språket eleven lærer, så en norsk liste ikke dukker opp for en som lærer engelsk.
• Tiden teller som læringstid. Minutter i Ordlister havner i øvingsdelen av statistikken sammen med Øving og Ordboka, og synes i Progresjon.

Se også

• Ord og øving — hvordan elevene øver på ordene
• Lage gruppe — gruppene du deler lister med
• Øving — spillene ordene brukes i