Tilbake til hjelp · For lærere og skoler

Jobbsøknad — veiledning for lærere

Jobbsøknad lager et søknadsutkast ut fra det eleven skriver om seg selv og teksten i stillingsannonsen. Her får du vite hva eleven faktisk får tilbake, hvem det passer for, og hva du bør si om personopplysninger på forhånd.

Eleven fyller ut ni felt om seg selv, limer inn stillingsannonsen og trykker Send. Kort etter står et ferdig formatert søknadsutkast på skjermen, sammen med en tipsdel — og en knapp som laster det ned som Word-dokument eleven kan jobbe videre i.

Verktøyet ligger under Jobbsøknad, og som en flis under Arbeid.

Slik virker det

Skjemaet spør, i denne rekkefølgen:

  • Hvilken jobb skal du søke på?
  • Har du arbeidserfaring fra tidligere jobber?
  • Hvilken utdanning har du?
  • Hva er dine 3 beste egenskaper?
  • Hva liker du å gjøre på fritiden?
  • Relevante kurs eller sertifiseringer (valgfritt):
  • Språkkunnskaper (valgfritt):
  • Annen relevant informasjon (valgfritt): — for eksempel førerkort
  • Tekst fra stillingsannonse:

Bare to av dem må fylles ut for at knappen skal virke: jobben det søkes på, og annonseteksten. De andre gjør utkastet bedre, men stopper ingen. Før noe sendes, kommer et spørsmål — Er du sikker? Vil du sende inn denne informasjonen? — med Ja og Nei. Det er et bevisst stopp, og et fint sted å avtale med klassen hva som skal stå i feltene.

Utkastet og tipsene

Svaret kommer i to bokser. Din jobbsøknad er selve brevet: 250–350 ord i sammenhengende avsnitt, uten punktlister, i et enkelt, men profesjonelt språk. Toppen av brevet — navn, adresse, e-post, telefon, firmanavn, kontaktperson — kommer alltid som `[FYLL INN: ...]`. Modellen har beskjed om aldri å dikte opp slike opplysninger. Inne i selve teksten ligger det høyst to `[FYLL INN]`-punkter, der eleven må sette inn et konkret eksempel bare hun kan skrive.

Tips og veiledning er den andre boksen: tre-fire konkrete forbedringsforslag, en kort ordliste som forklarer de vanskelige ordene i brevet, og alternative formuleringer å velge mellom. Den delen er ofte mer verdt undervisningstid enn selve brevet.

Under ligger to knapper. Last ned jobbsøknaden som Word-dokument gir en .docx i Calibri 11 som kan redigeres videre. Lag en ny søknad henter fram skjemaet igjen med svarene i behold — eleven kan lime inn en ny annonse og få et nytt utkast uten å skrive alt på nytt.

Hvem det passer for

Dette er et voksenverktøy for arbeidsrettet norsk: introduksjonsprogram, modulbasert opplæring, kurs mot praksisplass. Fra A2 fungerer det med hjelp — spørsmålene i skjemaet er åpne og på norsk, og de fleste trenger støtte til å svare på dem. Fra B1 klarer mange det alene. Under A2 bør dere gjøre det sammen.

Utkastet er et utgangspunkt, ikke en ferdig søknad. Ingenting er sjekket mot virkeligheten: verktøyet bruker bare det eleven selv har skrevet, og der noe mangler, står det `[FYLL INN]` i stedet for et gjettet svar. Eleven må lese gjennom, rette, fylle inn og gjerne få en de stoler på til å se over.

Vær særlig oppmerksom på nivået. Et brev i profesjonelt norsk fra en elev som snakker A2 kan slå tilbake i intervjuet, der arbeidsgiveren møter et helt annet språk enn i søknaden. Be elevene skrive om minst ett avsnitt med egne ord, og bruk avstanden mellom brevet og deres eget språk som utgangspunkt for en samtale om hva de faktisk kan si om seg selv.

Forslag til hvordan man kan jobbe med Jobbsøknad

  1. Fyll ut skjemaet felles første gang. Ta én ekte annonse på tavla og gå gjennom felt for felt. Da ser alle hva slags svar som gir et brukbart utkast — «ryddig, punktlig, liker å jobbe med folk» framfor «grei».
  2. Jobb med annonsen før søknaden. La elevene lese stillingsannonsen først, trykke på ordene de ikke kan, og samle dem i en liste i Ordlister. Da skriver de søknaden med ordene fra annonsen, som er nettopp det arbeidsgiveren ser etter.
  3. Sammenlign to utkast. To elever kjører samme annonse med sine egne svar. Les de to brevene ved siden av hverandre: hva er likt, og hva er det som gjør at man kjenner igjen personen?
  4. Fra utkast til egen tekst. Be elevene skrive om ett avsnitt helt med egne ord, og levere den versjonen som en oppgave i Skrive. Da får de tilbakemelding på sitt eget språk, ikke på modellens.
  5. Bruk tipsboksen som lesetekst. Ordlista i Tips og veiledning forklarer ord de nettopp har sett i sammenheng. Ti minutter der fester mer enn en gjennomlesing av brevet.
  6. Gå videre til intervjuet. La eleven ta med seg søknaden inn i en rollespillsamtale i Samtale: «fortell om deg selv» er lettere når man nettopp har skrevet det ned.

Godt å vite

  • Skjemaet trenger ikke personopplysninger. Navn, adresse, fødselsnummer og telefonnummer hører ikke hjemme i feltene — de kommer uansett ut som `[FYLL INN]`, og eleven fyller dem inn i Word-dokumentet etterpå. Si det høyt før første økt, og se Bør jeg dele personlige opplysninger med Språki?.
  • Er helse en del av historien, hold den utenfor. Er det hull i CV-en av helsegrunner, skriv det generelt i feltet for annen informasjon og ta detaljene i intervjuet, ikke i skjemaet.
  • Utkastet lever på skjermen. Det vises fram og laster ikke inn igjen senere, så be elevene laste ned Word-fila med en gang de har noe de vil beholde. Mer om hva som lagres hvor: Lagrer Språki det jeg skriver?.
  • Tiden teller som verktøytid. I Progresjon havner Jobbsøknad under Verktøy sammen med Oversetter og Lag bilder — den bygger ikke streak og teller ikke som læringstid. Skal økta telle, legg skrivearbeidet i Skrive.

Se også

Var dette til hjelp?

Mer om For lærere og skoler

Fant du ikke svaret?

Skriv til oss, så hjelper vi deg.